Søvnregulering og plutselige oppvåkninger

Det du beskriver er svært vanlig i spedbarnstiden. I de første tre månedene av barnets liv er søvnmønsteret ofte uregelmessig. Søvnsyklusene er korte og mange barn våkner ofte for mat, nærhet og trøst. 

Den plutselige gråten du beskriver kan skyldes ulike ting. Det kan være vanskelig å finne svar på det, og av og til må man som foreldre gjette seg litt frem. En vanlig forklaring er at barnet er i overgang mellom ulike søvnstadier. Søvnen til spedbarn er annerledes enn hos eldre barn og voksne, og mange babyer kan gråte, klynke, bevege seg mye eller virke urolige i søvnen uten at de er helt våkne. Noen ganger kan barna få små rykk i kroppen eller plutselig reagere på egne bevegelser når de er på vei inn i en dypere søvn. Det kan også være mer praktiske årsaker. Kanskje er det en rap som ikke helt har kommet opp, litt luft i magen som skaper ubehag, eller en gulp som er på vei. Andre ganger kan barnet rett og slett ha blitt for varmt eller kaldt, eller oppleve et kort øyeblikk av uro uten at det er noe galt. Du forteller at han nylig har lært å rulle og har begynt å gripe mer aktivt. Dette er en periode med stor utvikling. Mange foreldre opplever at barnet sover mer urolig når det skjer mye nytt, nesten som om hjernen fortsetter å bearbeide dagens inntrykk også når barnet sover. Da kan man se mer uro ved innsovning og hyppigere oppvåkninger i en periode før søvnen igjen stabiliserer seg.

Slik du beskriver situasjonen, høres dette først og fremst ut som noe som kan være en del av normal utvikling og modning. Dersom han ellers virker frisk, spiser godt og har det bra, er det som regel ikke grunn til bekymring.

Når barnet passerer tre måneder begynner søvnmønsteret gradvis å endre seg. Barnet blir nå mer kapabelt til å sove lengre økter, men det er fortsatt vanlig å våkne flere ganger i løpet av døgnet for mat. Barnet begynner gradvis å kunne skille mellom dag og natt, de kan også bedre lære å regulere seg selv i søvn.

Etter tre måneder kan en begynne forsiktig med å innarbeide enkle, rolige og forutsigbare legge-rutiner. Faste rutiner kan bidra til forutsigbarhet og trygghet og gjøre det lettere for barnet å forstå at det nærmer seg sovetid. Dere kan for eksempel ta på pyjamas samme klokkeslett hver kveld og synge samme sang.

Det er helt vanlig at spedbarn i denne alderen sovner ved brystet. Dersom dere på sikt ønsker at han skal bli kjent med andre måter å sovne på, kan dere gradvis forsøke å legge ham ned når han er søvnig, men ikke alltid helt sovnet. Etter hvert vil det være være hensiktsmessig at mat ikke assosieres med søvn. Samtidig er det viktig å huske at de fleste barn på denne alderen fortsatt trenger mye støtte fra foreldrene ved innsovning. 

Dersom barnet er mett, har tørr bleie, virker passe trett, og har det komfortabelt, kan dere støtte innsovingen med rolig fysisk kontakt for eksempel ved å holde han i hånden, eller legge en hånd forsiktig på magen eller brystet. Ved legging anbefales det at foreldrene gir minst mulig  stimulering og respons, og fremstår rolige og forutsigbare.

Etter hvert vil barnet gradvis klare å regulere seg inn i søvnen selv. Når dette skjer, vil det ofte være lettere å finne roen på nytt ved nattlige oppvåkninger. 

Dersom uroen vedvarer over tid, eller dere opplever at han virker plaget, kan det være lurt å ta det opp med helsesykepleier på helsestasjonen.

Lykke til videre, og husk at perioder med mer urolig søvn ofte er en naturlig del av spedbarnets utvikling.