Endringer i søsken samspill

Det høres utfordrende ut med denne plutselige endringen hos eldstemann. Du undrer deg over hva som kan ha skjedd og om det kan ha forbindelse med skolestart. Det er nok vanskelig å få et eksakt svar på dette, og ofte kan det være flere grunner til endringer i væremåte.

Det er godt å høre at dere har hatt en fin ferie sammen og at barna har erfaring med å være perlevenner. Det er også bra at du registrerer denne endringen såpass tidlig, for da kan det være noe lettere å bidra til å stabilisere utfordringene som nå har oppstått. Så med et forbehold om at ikke noe alvorlig har skjedd på skole eller i hjemmet så kan man se på deres utfordring på ulike måter.

Din eldste sønn er blitt 12 år og inne i en «pre pubertal fase», noe som innebærer flere ytre og indre endringer, både sosialt og rent fysisk/biologisk. På den måten kan absolutt skolestart være medvirkende, for han kan ha blitt møtt på en ny og annerledes måte av både voksne og jevnaldrende. Videre kan han på grunn av hormonelle endringer også tolke og forstå andre, og seg selv, på en ny og annerledes måte. Begge deler kan føre til at han derav også håndterer verden annerledes.

Du beskriver at han ikke viste noen tegn til medfølelse når bror havnet på sykehus, men heller at han virket glad. Videre at dere ikke har forskjellsbehandlet barna og gitt ham mye oppmerksomhet. Det kan være vanskelig å trekke konklusjoner basert på få opplysninger, men jeg velger å dele noen tanker omkring denne delen. Det kan ha vært skummelt for ham at lillebror havnet på sykehus, selv om han fremsto glad. Manglende medfølelse kan henge sammen med at det ble for krevende å stå i de vanskelige tanker eller følelser han hadde rundt temaet.

Men det kan også ha vært «deilig å få være i fred» en periode uten å måtte dele tiden med bror. I puberteten blir man ofte mer fokusert på seg selv og egne behov, og da kan likheten dere utøver ovenfor barna likevel kunne oppleves som forskjellsbehandling. Ønsket om å bli sett på og behandlet som eldre, mer moden (selv om de ikke nødvendigvis er det) kan være et sterkt ønske og behov hos de eldre barna. Da kan «forskjellsbehandling» bli selve løsningen for at man skal møte barnas ulike behov. Eksempelvis ulike leggetider, ulike arbeidsoppgaver eller ansvar i hjemmet etc.

Eldstemann har ikke noen svar når du etterspør ham, og dette i seg selv kan være en påminnelse for oss voksne. For slike endringer skjer ikke nødvendigvis på det bevisste plan hos barna, og da blir «hvorfor-spørsmål» ofte negative og til liten nytte i dialogen vår med barna. Barn opplever trolig i større grad å bli sett, dersom vi i stede undrer oss sammen med dem. Eks; «Kan det være slik at du kjenner på…», «tinger er ikke slik som før, og jeg lurer på om du har noen tanker rundt dette?». Vi vet er at barn ikke ønsker «å være dumme», men at de ofte kan «ta dumme valg» når følelser og opplevelser blir for vanskelige eller overveldende for dem. Lillebror kan også trenge hjelp til å forstå slike endringer hos storebror, og da kan undring sammen med ham også være nyttig.

Til ditt spørsmål om hva du kan gjøre, blir hovedsvaret å fortsette denne «undringen» som du allerede har startet på, samtidig som du kan være trygg på at barn har behov for å bli møtt ulikt, men samtidig likeverdig.

Dersom situasjonen ikke skulle bedre seg og du trenger mer spesifikke råd,  kan du kontakte Skolehelsetjenesten på barnas skole. Du kan også kontakte et Barne- og familiesenter eller lignende tilbud  i kommunen du bor i, for videre rådgivning.

Lykke til, til dere alle i tiden fremover.