Utfordringer med datter på 4 år, fra føreste ekteskap.

Du skriver at dere har store utfordringer med din manns datter fra første ekteskap. -Og at hennes utfordringer har vært gjeldende siden hun var liten og før foreldrenes samlivsbrudd. - At dere ikke vet hva dere skal gjøre da hun har andre grenser hos sin mor og at hun gjør og sier merkelige ting.

Trygghet og tilknytning skapes og utvikles spesielt i barnas tre første leveår. Basert på at jenta nå kun er 4 år, og at far har etablert seg på ny og fått et nytt barn, kan man anta at jenta har opplevd mye endringer i sine nære omgivelser, i disse tidlige og viktige barneårene. Dette kan være med på å skape en større utrygghet hos henne enn det man kanskje tenker er "vanlig".  Utrygghet kan gi forskjellige uttrykk. Den trenger ikke være uttalt gjennom uttalelser som «jeg er redd», men kan være  en mer taus, indre utrygghet som ofte viser seg i «rare» utsagn og atferd. Barn som har det slik, trenger ekstra varsomhet, kjærlighet og tålmodighet fra de voksne rundt seg.

Det er normalt at barn får ulike reaksjoner ved samlivsbrudd. Barnet skal venne seg til en ny virkelighet. Når det kommer et nytt barn i tilegg til  ny familie, kan det forsterke vanskelige følelser og oppleves skremmende for en 4 åring. Hun kan tenke at far er mye mer glad i sitt  nye barn og i de andre, enn i meg.  Slike følelser er ofte årsak til at barn kan bli ekstra opptatt av å få bekreftelser på kjærlighet, og at de er ønsket.

Det er som regel et klart ønske at forelde samarbeider om  hvordan de skal legge til rette for at barna får det best mulig, også etter samlivsbrudd.  Noen ganger lar det seg ikke gjøre av ulike årsaker. Da kan det være greit å vite at de fleste barn kan håndtere ulikheter i sine ulike hjem, dersom de føler seg trygge nok og elsket av de rundt seg. Hvorvidt deres fireåring takler denne ulikheten vil kanskje først og fremst fremkomme på hvordan hun takler livet utenfor foreldresfæren ( i barnehagen, hos venner etc)

Det er viktig at dere forsøker å forstå hvordan jenta har det ved å lytte til henne, vise at dere bryr dere, og gi henne tid til å venne seg til det nye som har skjedd i hennes liv.  Dersom dere er usikre på om  jenta har det bra eller ikke, kan det være ok å høre med barnehagen, hvordan hun har det der.

Dersom dere ønsker råd og veiledning, anbefaler jeg at dere tar det opp med helsesykepleier på helsestasjonen, eller kontakter Barne- og familiesenteret.