10 år gammel gutt som utagerer hjemme

 Hei og takk for spørsmål. Dere forteller om en 10-åring som viser ulike sider hjemme og på skolen, og som selv sier at han holder tilbake følelser på skolen. Dere ønsker svar på hvorfor han er så forskjellig på de ulike arenaene, og søker råd om hva dere som foreldre kan gjøre. Dere beskriver en krevende situasjon, og det er forståelig at dere er bekymret. Det kommer ikke frem om dette er noe som har vart over lengre tid eller om det er noe som har oppstått i det siste. Jeg svarer på et generelt grunnlag med utgangspunkt i barns normale utvikling.

I 10 års alderen skjer det utrolig mye, både sosialt og på skolen. Det dannes ofte sterkere vennskap, det utvikles tydeligere grupperinger i klassen og det kan oppstå sosialt press. Barn blir mer følsomme for hvordan de kan bli oppfattet av andre og kan bli mer selvkritiske. Det er høyere forventninger og krav på skolen, både faglig og i forhold til organisering og ansvar. Samtidig er barna i overgangen barn-ungdom, med en stor utvikling av hjernen. Barnet kan oppleves veldig moden den ene dagen og veldig barnslige den neste. De kan ta lang tid å komme i gang og ta imot beskjeder (som tidligere kanskje var lettere), og det er mye rot, i hodet (og på rommet). Foreldre må navigere og forsøke å finne en balanse mellom å gi barnet rom for selvstendighet og å opprettholde nødvendige grenser og støtte.

Det er viktig å utforske hvordan gutten deres har det – både på skolen, med venner og på fritiden. Dere forteller at gutten deres selv sier at han holder tilbake følelser på skolen, noe som kan være et godt utgangspunkt for videre samtale og utforskning. Hva er det som skaper følelser og store reaksjoner hos gutten deres? Kan det være det sosiale, det faglige, kjemi med læreren, eller har det skjedd noe spesielt? Jeg anbefaler dere å ta kontakt med kontaktlærer for å fortelle hvordan dere har det hjemme, og utforske om det kan være noe som ikke er oppdaget på skolen. Det kan også være en ide å opprette kontakt med helsesykepleier på skolen, for samtaler med gutten deres.

Barn oppfører seg ofte bedre på skolen, fordi de forstår forventningene og gjør sitt beste for å passe inn i rammene der. Dette krever mye indre kontroll og selvregulering. Når han så kommer hjem, kan følelsene han har holdt inne få utløp. Barn viser ofte de sterkeste følelsene der de føler seg mest trygge. Utageringen betyr kanskje at han mangler verktøy for å håndtere frustrasjon, sinne eller skuffelse på en trygg måte. Utbruddene hans kan være signaler på at han er overveldet – av forventninger, stress eller følelser han ikke forstår eller klarer å sette ord på. Eller at han strever med selvbildet sitt, og da kan et "nei," motgang eller en grense kjennes ekstra krevende. Når han ikke vet hvordan han skal uttrykke det emosjonelle som skjer inni ham, kan det komme ut som fysisk aggresjon.

Jeg vil anbefale dere å forsøke å møte slike reaksjoner med nysgjerrighet og ro. Når han har roet seg, kan dere for eksempel spørre: «Hva skjedde inni deg da det ble nei?» Ved å hjelpe ham å sette ord på følelsene sine – for eksempel: «Du ble kanskje frustrert og syntes det var urettferdig?» – viser dere at sterke følelser er lov, men at det finnes andre måter å håndtere dem på enn å slå eller sparke. Det er viktig at dere som foreldre holder på grensene – det er viktig å sette tydelige rammer – men å kombinere dette med varme, empati og et forsøk på å forstå barnet bak atferden. Følelser er ikke farlige – men når de ikke får plass og blir uttrykt destruktivt, trenger barnet hjelp til å håndtere dem. Husk at han trenger positive tilbakemeldinger og kjekke opplevelser sammen med dere i familien. Særlig nå som han har det vanskelig. Samtidig, ser jeg at dere også må finne en god måte å skjerme dere selv og søsken i tilfeller med utagering. 

På grunn av deres bekymring for gutten deres og frykt for at noen kan bli skadet, vil jeg anbefale dere å søke ytterligere hjelp. Dere kan selv sende henvisning til Barne- og familiesenteret hvor det tilbys foreldreveiledning og samtaler med barn. Les mer Barne- og familiesenteret i Stavanger her:

Barne- og familiesenteret | Stavanger kommune 

 

Lykke til