SVAR
Jeg forstår at du er bekymret for barnet ditt og hva hen kan bli utsatt for av vennen sin. Ut fra det du skriver, fremstår det som at barnet ditt kan være redd for å sette grenser for denne vennen og beskytte seg selv.
Det blir først og fremst viktig å prøve å snakke mer med barnet ditt rundt hva som foregår, og være ærlig i forhold til din bekymring rundt de fysiske skadene du ser dukker opp hos ditt barn når det har vært sammen med denne vennen. For at barnet ditt skal tørre å fortelle, er det viktig at barnet føler seg trygg på hva du kommer til å gjøre med informasjonen som kommer frem. Da går det an å si at du ønsker å hjelpe barnet ditt med å sette grenser for seg selv, men at det noen ganger kan være nødvendig å snakke med foreldrene til det andre barnet eller en lærer på skolen. Barnet bør få være en del av prosessen og få vite hva du vurderer underveis.
Videre er det viktig å snakke med barnet ditt om å sette grenser for seg selv og si i fra, dersom barnet synes vennens oppførsel er ugrei. Dette gjelder både dersom vennen skader barnet ditt fysisk, men også oppførsel som omhandler utestengning. Det kan være lurt å gi barnet ditt konkrete forslag på hvordan hen kan si i fra, for eksempel: "Jeg synes ikke det er kjekt at du snakker så mye i telefonen med andre når vi er sammen. Kan du ikke ringe opp igjen senere?" På denne måten kan barnet ditt forberede seg på hva det skal si, når det kanskje klarer å ta mot til seg og si i fra.
Det er imidlertid ikke sikkert at barnet ditt klarer/tør å si i fra på egenhånd dersom vennen har en form for makt over barnet ditt. Som forelder kan det være hensiktsmessig å snakke med ditt barns lærer, og legge frem problemstillingen. Lærerne har taushetsplikt hva gjelder andre barn, men læreren kan si noe om hva hen vurderer at barnet ditt trenger, om de har observert noe på skolen og om det kan være formålstjenlig å ta kontakt med foreldrene til det andre barnet. Sistnevnte kan også være en nøkkel her. Vurder om du skal be om en prat med foreldrene til det andre barnet og legg frem saken slik du ser den. Prøv å ikke rett direkte kritikk mot deres barn, men spør dem hvordan de tenker at dere voksne sammen kan hjelpe barna deres å finne ut av dette.
Jeg legger ved en artikkel om mobbing der du kan lese litt mer om hvordan foreldre kan støtte barna sine i en slik situasjon.
Lykke til!