Bestevennen tar all plass – hvordan hjelper vi barnet vårt?

Hei, og takk for at dere deler situasjonen med oss.

Dere beskriver noe som mange foreldre opplever i denne alderen. I 10–12 årsalderen blir vennskap mer komplekse, og noen barn tar en tydeligere lederrolle. Det kan føre til at mer forsiktige barn havner i skyggen, selv om de er høflige og ønsker å være med. Dette handler ofte om sosial dynamikk og behov for kontroll, og ikke at gutten deres gjør noe galt. Likevel er det å oppleve å bli skviset ut selvsagt sårt og vanskelig, både for han selv og dere foreldre. Det er derfor ganske naturlig og vanlig at enkelte barn «styrer» hvem som får være med.

Dere lurer på hva dere kan gjøre for å bedre på dette.
Først og fremst vi jeg råde dere til å snakke med han om vennskap. Snakk litt om hva dere tenker er gode venneferdigheter. Hjelp ham å forstå at dette ikke er hans feil, men snakk om hva han er god på, kanskje kan dere lage en liste sammen: «Hva liker du? Hva er du flink til?», og hvordan han kan bruke det i lek og vennskap. Øv gjerne på hvordan man kan ta initiativ i lek eller samtale. Hjelp han med konkrete eksempler på hva han kan si for å hevde egne meninger og ønsker, som «hva kan du si hvis du vil være med?». Det er også normalt å erfare at man ikke alltid får være med. Hva kan han gjøre da: finne en annen aktivitet, spørre en annen venn?

Å snakke positivt om han foran andre, vil også vært styrkende for selvbildet.

Kan dere prøve ut noen nye fritidsaktiviteter som passer til hans interesser og personlighet? Dette kan bidra til å utvide nettverket, og gi nye vennskapsarenaer der han kan bygge relasjoner uten at den dominerende vennen styrer. I forhold til online spill: Hvis han blir skviset ut, kan dere kanskje hjelpe ham med å finne spill eller grupper der han har mer kontroll og opplever mestring.

Det er positivt at dere er i god dialog med skolen, og selv om skolen ikke kan «styre» vennskap, kan de observere og legge til rette for små grupper og aktiviteter der gutten deres kan få en tydelig rolle.

I forhold til om dette er noe dere bør ta videre, så tenker jeg at hvis dere ser at gutten deres blir trist, mer isolert eller mister selvtillit, er det lurt å ta en ny prat med skolen. Målet er ikke å endre vennskap, men å sikre at han har trygge arenaer for sosial utvikling.

Legger ved en artikkel om vennskap i barneskoleårene her:

Vennskap i barneskoleårene | Bufdir

og en artikkel om sjenerte barn her: 

Sjenerte barn | Bufdir

Jeg ønsker dere lykke til!

Med vennlig hilsen ped.psyk.rådgiver.