Datter slår og spytter. Far sint og kjeftete på barna. Psykisk vold?

Takk for spørsmålet ditt! Det er bra du setter ord på hvordan dere har det i familien og søker råd hos oss. 

Jeg skjønner godt at du er bekymret for barna, og jeg skjønner at dette er vanskelig også for deg. Du er redd din datters atferd har sammenheng med hvordan dere har det hjemme. Det er ikke uvanlig at barn kan reagere slik du beskriver når de opplever å være redde og utrygge.  

Det er ikke greit at dere har det slik. Stadig kjefting, sinne og korrigering er psykisk vold. Psykisk vold er krenkende, og virker inn på hvordan vi tenker og har det med oss selv.

Du skriver barna er redde, og at du selv er redd for å støtte barna dine når din mann er sint, kjeftete og korrigerende mot barna. Når den ene forelderen er skremmende og den andre redd, kan barna oppleve å stå alene med redselen uten noen form for beskyttelse. Det kan være svært belastende.

Jeg forstår at du er redd for å gripe inn. Det blir ekstra utrygt for barna når du selv kan være redd i slike situasjoner, og ikke tør vise at du ønsker å støtte barna dine. De kan oppleve seg svært alene og kanskje tenke at de fortjener kjeft og korreksjoner, at det er dem det er noe feil med. 

Barn som opplever utrygghet på grunn av foreldres sinne, går ofte i konstant stress for at de skal utløse mer sinne. Slikt stress er slitsomt for kroppen og den psykiske helsen. Det  kan føre til helseproblemer og problemer med å få sove, læring og hvordan de fungerer sammen med andre.

Foreldre som ofte utsetter barna sine for psykisk eller fysisk vold, har ofte selv opplevd å bli krenket som barn.  Barndomsopplevelsene følger oss, og vi  kan selv bli som våre foreldre var, uten at vi ønsker det.

Det er viktig at dere som foreldre forstår at dette ikke kan fortsette. Dersom din mann får hjelp til å jobbe med det som ligger bak hans aggresjon, og dere får hjelp som foreldre og familie, kan det gjøre at dere kan bedre relasjonene og skape et trygt hjem for alle. 

Alle som har oppelvd det du beskriver, trenger noen å snakke med. Dersom din mann ikke ser at dere trenger hjelp, er det likevel viktig at du snakker med noen om hva som bør skje videre. 

Jeg vil foreslå at du prøver å få til en samtale med mannen din om det som skjer med datteren deres. -Fosøke å få til en refleksjon sammen om hva som kan ligge til grunn for hennes reaksjoner/atferd. Kanskje det kan bidra til større forståelse og at mannen din kan se at det kan være ok å be om hjelp til å komme på at annet spor.

Du skal vite at dere ikke er alene om å ha det slik. Det er god hjelp å få i hjelpeapparatet i Stavanger. Og det skal være lav terskel for å få kontakt. Jeg vil sterk oppfordre deg til å ta en telefon til hjelpeapparatet så snart som mulig.

Aktuelle  hjelpeinstanser er  Helsestasjonens familiesenter eller Familievernkontoret. Begge instanser er omtalt på denne hovedsiden. Det er også aktuelt å kontakte barneverntjenesten for å få hjelp. De er de eneste som kan gi veiledning i hjemmet. Krisesenteret tilbyr også rådgivning og samtaler med familier.

For at barna kjapt skal få noen å snakke med, kan du/dere også be om at de får samtaler med helsesykepleier på skolen.

Legger ved lenke til Krisesenteret og Barneverntjenesten.

www.stavanger.kommune.no/helse-og-omsorg/krisesenteret-i-stavanger/

 www.stavanger.kommune.no/helse-og-omsorg/barnevern/

Med vennlig hilsen