Fortvilet mor søker nye råd, 11 åring opplever skolen som sosialt utrygg

Du beskriver en situasjon jeg tenker er svært vanskelig både for dere foreldre og for gutten deres på 11 år. Han opplever skolen som utrygg og overveldende, og ser lite mening i å være der. Sosiale situasjoner er spesielt krevende, og han blir dratt inn i konflikter mellom venner, selv om han ikke selv krangler, noe som gjør ham redd og usikker hver dag. Dere har fulgt råd og prøvd tiltak både hjemme og på skolen, men ingenting har hjulpet. Henvisning til BUP har heller ikke ført frem. Dere tenker at lav selvfølelse kan være en del av utfordringen.

Jeg vet ikke hvilke tiltak dere har prøvd ut hjemme på skolen, men mange tiltak vil være avhengig av at gutten deres opplever trygge relasjoner til de voksne rundt, som for eksempel lærer. Tiltak kan for eksempel være at han blir møtt av noen på morgenen når han kommer til skolen, at skolen er mer bevisst på hvordan de setter sammen grupper, plassering i klasserommet, og det er voksne tilstede og legger til rette for trygge aktiviteter i friminuttene.

Det viktigste i slike saker er å prøve å lage en detaljert plan med små, realistiske mål for gutten deres, som en skreddersøm, og denne må lages og følges opp av de som kjenner han godt, både skole og foresatte. Jeg tenker at dere bør ta ny kontakt med skole, og gjerne også be dem om å koble på PPT. Jeg vet ikke hvilken kommune dere bor i, men det finnes skolenærversteam både i Sandnes og Stavanger PPT, som kan bistå med veiledning. Jeg tenker at det bør lages en ny nærversplan, som inneholder små tiltak, altså små skritt, som prøves ut. Planen bør evalueres og justeres etter for eksempel en måned.

Dere foreldre kan trenge flere på laget for å støtte dere og hjelpe gutten deres. Selv om BUP ikke har kunnet bidra, finnes det andre tilbud. BUP jobber primært med utredning av psykiske lidelser som krever behandling, men når utfordringen er mer knyttet til skolemiljø, sosial dynamikk og selvfølelse, kan de vurdere at det ikke er en klinisk diagnose som krever behandling. Det betyr ikke at problemet ikke er alvorlig, men ofte blir lignende saker overført til kommunen. Det finnes egne familiesenter med ulike faggrupper som kan bistå, som Barne- og familiesenteret. De gir samtaler og veiledning til familier som står i krevende situasjoner. Skolehelsetjenesten har også god erfaring med å støtte barn med angst og selvfølelse.

Dere som foreldre kan ellers fortsatt gjøre mye hjemme for å hjelpe gutten deres til å bygge opp en sunn selvfølelse. Med å kombinere tid med barnet uten krav, ros for innsats, følelsesaksept og aktiv lytting, legger dere et solid grunnlag for å styrke selvfølelsen. Bare det å være sammen uten forventninger, fordi det er godt å være i hverandres selskap, styrker følelsen av egenverdi og gir en følelse av å være verdsatt for den man er. Gi små bekreftelser som “Det er så koselig å være sammen med deg”. Vis interesse for hans tanker og følelser. Ved å lytte aktivt, bekrefter dere at hans meninger og følelser er betydningsfulle.

Hjelp han med sosial trygghet ved å hjelpe han inn i gode opplevelser. Kanskje er det lurt å ha mest kontakt med én eller to trygge venner akkurat nå. Kanskje kan dere foreldre legge til rette for noen hyggelige hverdagsaktiviteter, som en vinter-aktivitet ute med kakao, en tur i skogen eller på isen?

Er det en mulighet for at dere kan snakke med foreldrene til noen i vennegjengen som dere har tillit til om dette? Få dem til å bli med, og kanskje få støtte av dem også?

La han ellers delta i trygge fritidsaktiviteter med trygge rammer som gir stabilitet og mestring.

Jeg legger ved en artikkel og to boktips:

Hvordan styrke barns selvfølelse | Bufdir

Boktips for dere foreldre: «Selvfølelsen hos barn og unge”, av psykolog Guro Øiestad

Boktips å lese sammen med gutten deres: «Grevlingdager» av Gro Dahle

Vennlig hilsen ped-psyk.rådgiver.