SVAR
Hei, og takk for henvendelsen din.
Du beskriver en gutt som på mange områder ser ut til å fungere godt. Han har venner, dere opplever at dere i stor grad håndterer utfordringene hjemme, og det høres ut som han har mange positive sider som kommer tydelig fram utenfor klasserommet. Det er viktige styrker å bygge videre på.
Samtidig beskriver dere at han strever med å finne seg til rette i elevrollen. Når barn stadig kommer i konflikt med regler, protesterer mot undervisningen eller reagerer sterkt på det de opplever som urettferdig, kan det være nyttig å være nysgjerrig på hva atferden uttrykker, ikke bare selve atferden. Noen ganger handler slik uro om umodenhet, men det kan også være et tegn på at det strever med noe faglig, sosialt eller følelsesmessig som det ikke selv klarer å sette ord på.
Et godt utgangspunkt er å forsøke å få tak i guttens deres egne opplevelse av skolehverdagen. Hva er det som gjør undervisningen «kjedelig»? Er det enkelte fag eller situasjoner som er vanskeligere enn andre? Opplever han at oppgavene er for vanskelige, for lette eller for omfattende? Hans egne tanker og følelser om skolen kan gi viktige spor til hva som bør undersøkes nærmere.
Det kan også være lurt å samarbeide tett med skolen for å se nærmere på om det ligger faglige utfordringer bak noe av uroen. Når kravene øker på mellomtrinnet, hender det at barn som strever med lesing, skriving, matematikk eller konsentrasjon, forsøker å unngå situasjoner som oppleves krevende ved å tulle, protestere eller trekke seg unna undervisningen.
Spør gjerne skolen hvilke tiltak som allerede er prøvd, og hvordan disse er evaluert. Tiltak virker best når de er konkrete, systematiske og følges opp over tid. Kanskje vil han ha nytte av oppgaver som deles opp i mindre deler, en annen plassering i klasserommet, tydeligere forutsigbarhet eller korte bevegelsespauser gjennom dagen. Det at han fungerer godt sosialt kan være en viktig ressurs. Kanskje kan han få ansvar for oppgaver som gir mestring og positiv oppmerksomhet på skolen, som å hjelpe til med praktiske gjøremål, ta imot beskjeder eller bidra til pause aktiviteter?
Det er mulig at han for tiden får en del oppmerksomhet for det som ikke fungerer, men det viktigste er å bli sett for det han får til. Å legge ekstra merke til og anerkjenne det han gjør bra virker bedre enn korrigeringer. Og i stedet for generelle kommentarer som «vær snill», kan man for eksempel si «så fint at du klarte å roe deg selv når du ble lei». Slik blir det lettere for han å forstå hva som forventes og gjenta den atferden som fungerer godt. Dere kan også hjelpe ham med å utvikle evnen til å se andres perspektiv ved å undre dere sammen over situasjoner som har oppstått: «Hva tror du de andre elevene tenkte da?» Barn på denne alderen er fortsatt i utvikling når det gjelder perspektivtaking og følelsesregulering, og mange trenger hjelp til å øve på dette.
Når det gjelder respekt for lærere og skolens regler, handler dette ofte mer om forståelse og tilhørighet enn om lydighet alene. Barn lærer mye gjennom voksne som rollemodeller og det blir lettere å akseptere regler når de oppleves som meningsfulle. Hjemme kan dere snakke om hvorfor regler finnes, både på skolen og i arbeidslivet. Bruk gjerne humor, hvordan hadde det gått om dere foreldre begynte å springe rundt og lage tullball på deres jobb?
Til slutt kan det være verdt å se på balansen mellom aktivitet og hvile i hverdagen. Barn som har mye energi og behov for bevegelse kan dra ekstra nytte av mer fysisk aktivitet. For noen gir aktiviteter som kampsport, lagidrett eller andre organiserte fritidsaktiviteter gode erfaringer med selvkontroll, mestring, regler og samarbeid.
Det viktigste er kanskje at dere allerede beskriver en gutt med flere tydelige styrker. Ved å være nysgjerrige på hva som ligger bak utfordringene, samarbeide tett med skolen og løfte fram det som fungerer, øker sjansen for at han får en tryggere og mer positiv skolehverdag.
Jeg ønsker dere lykke til!
Med vennlig hilsen ped.psyk.rådgiver