SVAR
Jeg kan godt forstå at det er en krevende situasjon å være i. Gutten din står i et intenst press og behovet mellom å være akseptert og samtidig ta vare på seg selv blir krevende. Først så vil jeg anerkjenne deg for at du ser og forstår hvordan gutten din har det. Det er godt for ham å bli lyttet til og forstått. Men det kan også være vanskelig å finne en rask løsning. Det er mange prosesser barn går gjennom på veien mot ungdom og voksenliv. Å sette grenser for seg selv og andre er en av de vanskeligste tingene. Men kanskje kan han fortelle og legge merke til hva som hjelper ham. Eller hva han innerst inne ønsker å gjøre, og hva han trenger din hjelp til.
En viktig oppgave som mor er å støtte, stå i det vanskelige sammen med ham, og oppmuntre til å velge det som er godt for ham selv uten å overta. Kanskje er det også en på skolen, en helsesykepleier eller lærer han har god kontakt med i tillegg til deg, som han kanskje kan snakke med.
Mange barn blir “fanget” fordi de ikke vet hva de skal svare. Øv gjerne på hva han kan si til vennene sine. Hjelp ham med korte setninger som: “Jeg kan ikke spille i dag” og “Jeg må ha pause fra mobilen nå”. Dette styrker evnen til å stå imot gruppepress, som ofte krever selvtillit å håndtere.
Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med både skolen og andre foreldre om dette med mobilbruk og sosiale medier, slik at dere sammen kan skjerme barna litt fra dette presset og stresset som det kan medføre.
Lykke til med å støtte gutten din i denne krevende fasen.
Vennskap i barneskoleårene | Bufdir