Skjermtid for 11 åring

Du skriver at gutten deres for det meste er glad og hyggelig, samtidig som  han har hatt utfordringer sosialt. Det er godt å høre at skolen har tatt tak.

Dersom det fortsatt er et utfordrende klassemiljø, kan foresatte be skolen om en aktivitetsplan. §9a er en aktivitetsplikt skolen har, for å sikre alle elever et trygt og godt skolemiljø.

Det er naturlig å tenke at dere har valgt å være forsiktige med å sette grenser i forhold til skjermbruk, da dere ser skjermen har betydning for hans sosiale samhandling med andre.

Når det gjelder spill og gaming, ser vi ofte en tendens til at foreldre kan vise liten  interesse. Det står i motsetning til mange foreldres interesse for sportsaktiviteter, musikk og andre ting barna deltar i.

Undersøkelser viser at 4 av 10 ni-åringer har spilt spill med 18 års grense. Her ser de sex, vold som voldtekt, skyting osv. Når barn-voksne ofte heller ikke snakker om det de ser, blir barn sittende med disse opplevelsene alene. 

Barn kan også lett bli isolert i familien, dersom de holder på med ting som ikke blir anerkjent. Det kan bli en ond sirkel av foreldre som maser og kjefter, og barn som isolerer seg mer og blir mer irriterte og sinte. Dialogen hemmes. 

Dere spør om råd for å få til en dialog med sønnen deres. Dialog er lettest å få til gjennom å vise interesse for det han er opptatt av. Barn blir mer interessert i dialog, dersom de opplever at foreldre er interessert i hva de gjør. -At de lytter til det barna har å si, og at de er interessert i hvordan barna har det.

Det er viktig at dere gjennom å få ta del i det han gjør, kan se hvilke behov han får dekket gjennom spillingen. 

Derfor er det fint om dere er nysgjerrige på det han holder på med. -At dere prøver å forstå hva han gjør når han gamer. For ham kan det kanskje være kjekt å lære bort noe.

Det er lettere å regulere skjermtid når dere vet hva han holder på med, og ser hvilke behov skjermbruken dekker. Mange barn blir svært trigget av å oppnå resultater i spill. De opplever det som gode tilbakemeldinger, som å vinne. Dette skaper en lykkefølelse som gjør at de kjenner på behov for mer spilletid, som kan føre til avhengighet. Da trenger de hjelp til å få dekket dette behovet også på andre måter.

Det er lettere å begrense tidsbruk på noe,  når det er klare forventninger til felles familietid, oppgaver som skal gjøres og andre aktiviteter de skal delta i. -Slik at man ikke bare hindrer barna i å gjøre noe av det  kjekkeste de vet, men at det har en mening.

Håper noen av disse betraktningene  og rådene kan være til hjelp. Viser også til vedlagte lenker.

Spill og gaming — Ung.no 

Skjermtid og dataspill | Bufdir