SVAR
Besvart 10.02.2026 13:48:40
Hei
Du beskriver datteren din som et barn med mange gode egenskaper, og som i utgangspunktet fungerer svært godt sosialt, men som over tid har blitt negativt påvirket av en relasjon som ikke er god for henne.
Vennskap hos barn skal bidra til sosial og emosjonell utvikling, men da forutsetter det at relasjonen er trygg og positiv. Når datteren din tar avstand og velger denne venninnen vekk, får hun det bedre. Det er et viktig signal om at hun forstår og står opp for egne behov og øver på selvstendighet. Dette forteller også noe om at hun har god sosial intuisjon og vet hva som er riktig for henne.
Du kan spør hvordan løse dette? Jeg tenker at det viktigste du kan gjøre er å støtte og hjelpe henne til å stå i det. Hun kan trenge støtte av deg og andre til å sette tydelige og trygge grenser. Det er ikke å utestenge, og det er heller ikke hennes ansvar å løse den andre jentas følelser. Barn må også få sette grenser i vennskap. Det er sunn sosial kompetanse, ikke utestenging. Du kan hjelpe henne til å stå i det, og hjelpe henne til å sette ord på hvorfor hun trenger avstand. Dette kan hun også bruke i møte med venninnen. Det kan være bestemte, men høflige og vennlige setninger som: "Jeg vil leke med noen andre nå", «Jeg trenger litt tid alene.» Hun kan også si at hun trenger litt avstand, og at hun har lov til å bestemme dette selv.
Siden dette er et reelt problem for datteren din som har vart over tid, ville jeg også snakket med skolen om dette. Det er verdt å ta et eget møte for. Det er mulig at det bør være to møter, et møte først med deg og lærer(ne) alene, og et med både deg, lærer og henne selv, slik at det er tydelig for henne at hun blir forstått og at de voksne tar det på alvor.
Skolen skal sikre at alle barn har mulighet til å delta sosialt. Det betyr ikke at alle må være sammen med alle hele tiden, eller at datteren din skal tåle å bli fulgt etter eller presset. Men det er mye som skjer i skolen og det er ikke alltid lett for lærerne å få øye på alt som skjer i relasjoner. Si til skolen at det handler om å hjelpe og støtte datteren din med å sette grenser, og ikke om ekskludering. Be dem om bevissthet rundt at jentene ikke trenger å være på samme grupper ol. At datteren din må få lov å trekke seg litt unna, sørge for at datteren din ikke må forsvare seg alene i friminutt og gruppe, og at skolen veileder den andre jenta i å akseptere andres grenser.
På fritiden kan dere kanskje innimellom invitere en god venninne med på tur for eksempel? Alle kan jo ikke være med alltid. På sikt kunne det kanskje også være mulig å ha hele venninnegjengen en gang, der denne venninnen også fikk bli med, for eksempel med en aktivitet som påskekyllinglaging el, og der du var i rommet sammen med dem?
Jeg har god tro på at dette går seg til og ønsker masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen ped.psyk.rådgiver