Unormal slitenhet som påvirker barnets hverdag

Takk for at du deler - dette høres svært krevende ut både for dere og for barnet. Du beskriver noe flere foreldre opplever og det er viktig å ta barnets signaler på alvor. 

Først og fremst, dine beskrivelser av barnets strev fremstår ikke som en "vanlig morgen trøtthet" men som en vedvarende energireduksjon gjennom dagen - både på skole, hjem og fritid. Jeg vil derav aller først anbefale kontakt med fastlege for å få sjekket at barnet ikke mangler vitaminer, mineraler eller har andre underliggende tilstander som kan påvirke. Eksempelvis virus-relaterte sykdommer e.l. 

Lite energi kan også henge sammen med at barnet spiser lite eller uregelmessig. Det kan da i perioder være viktig at barnet får i seg noe mat, heller enn at det er den "riktige" maten. Det er viktig at de grunnleggende behovene som søvn, mat og drikke er ivaretatt før en kan forvente bedre fungering. Det kan også være hensiktsmessig å lage en fast, rolig kvelds-rutine sammen med barnet. Skriv rutinen ned og gi barnet medvirkning til å justere rutinen etter hvert. 

Barnets utfordringer kan kanskje henge sammen på annen måte også. Du beskriver bl.a. at barnet har indre uro. Indre uro kan være relatert til både fysiske, psykiske og sosiale sider i barnets liv. De kan også være tidlige tegn på skolevegring. Uavhengig av årsak og bakgrunn så kan det være nyttig å se på situasjonen som at barnet deres ikke ønsker å "være vanskelig" men at barnet "har det vanskelig". Det kan fremstå som kravene blir for store til hva barnet klarer å håndtere. At barnet kvikner til før leggetid, kan også være tegn på dette. At det endelig kan slappe litt av fra dagens gjøremål til at det kan tillate seg å bruke energien. Dette fremstår derav å være et viktig tidspunkt i døgnet for dere alle - til å kjenne på delt glede sammen med barnet. 

Uavhengig av årsak kan et råd til dere være å redusere kravene for en periode for å få ned stressnivået til barnet. Det kan for eksempel bety og gi mer hjelp om morgenen (selv om barnet er 11 år), legge frem klær, kjøre barnet til skolen e.l. En bør tenke "hvordan kan barnet få til litt, uten å bli helt utslitt?". Det er viktig å være nysgjerrig på hva som kan ligge bak denne uroen/tanke kjøret og hva som oppleves vanskelig for barnet. Når startet dette? Hva tapper energi? Hva gir energi? Snakk med barnet for å forsøke å kartlegge.

Du nevner at dere har et samarbeid med skolen, noe som er både bra og viktig for veien videre. PPT kan også kobles på for veiledning til skolen og dere foreldre. 

I dialog med skolen, anbefales det å opprette en konkret skolenærværsplan med "små" tiltak som kan senke belastningen barnet har akkurat nå. Eksempler på slike tiltak kan være at barnet blir møtt av en voksen om morgenen, en oversiktlig dagsplan for forutsigbarhet, en rolig oppstart med en venn i starten av dagen, reduserte krav om lekser eller justerte krav om deltakelse på forestillinger. Det kan også være at skoledagen i en periode bør kortes ned, eller at barnet får faste pauser gjennom skoledagen i rolige omgivelser for å bygge opp kapasitet. 

En skolenærværsplan kan gjelde for avgrensede perioder om gangen før de evalueres og eventuelt justeres. Det bør så være en plan for gradvis opptrapping igjen når barnet har bedre kapasitet. Barnet selv bør også involveres for å lage løsninger. Det kan være utfordrende å komme med tiltak selv, men medvirkning er av betydning for tilfrisknings perioden for barnet. Konkrete forsalg kan være lurt å gi, ut fra hva barnet har fortalt og hva skole og hjem har kartlagt. 

Håper noe av dette kan være til hjelp - ønsker dere lykke til!

Mvh ped. psyk. rådgiver