Urolig 7 åringen med sinneutbrudd.

Du beskriver ei jente med mye uro, mye temperament og behov for å få viljen sin. Du skriver at utagering og stygt språk har eskalert etter skolestart.

Jeg tenker du beskriver ei jente som kan kjenne på sterk uro og vansker, - behov hun ikke opplever hun får dekket.

Det kan være flere årsaker til denne atferden. -Hun kan bruke mye energi på å takle krav og forventinger på skolen, -kan ha vansker med vennerelasjoner, -sjalusi i forhold til lillebror, -uro som følge av pendling,- stemning i hjemmet osv. 

Mange barn strever med å vise at de er leie, triste, slitne eller føler seg dumme. De kan ha vansker med å vise at de trenger trøst, fordi de er redde for ikke å bli tatt tatt på alvor/tatt imot. Følelsene kan da lettere komme ut som sinne.

Du skriver at dere har hatt cos kurs og foreldreveiledning, og derved tenker jeg dere har fått gode verktøy for hvordan møte henne på en god måte.

I forhold til å være foreldre, er det viktigste å kunne se bak atferden. At dere ser at jenta deres har det vanskelig, og at følelsesutbruddene er uttrykk for vansker hun kjenner på.  Det er viktig at hun opplever seg like mye elsket som lillebror. At hun blir sett både når hun er glad, trist eller frustrert. At hun opplever å bli sett og forstått og får hjelp til å finne roen. 

Det betyr ikke at dere alltid trenger å forstå hva det handler om, men at dere ser hva hun trenger og kan gi trøst og støtte. 

Jeg tenker det er flott om dere snakker med skolen om hvordan jenta deres har det, slik at de kan følge mer med på hvordan hun har det i skolehverdagen, både i timene og i friminuttene, og kan gi henne mer støtte. 

Det kan også være til hjelp for henne å snakke med helsesykepleier.

Dere kan også be om mer familieveiledning.

Med vennlig hilsen