SVAR
Besvart 08.10.2026 11:31:58
Hei
Jeg forstår godt at du er bekymret for gutten din som plutselig opplever å ikke være inkludert i vennegjengen. Det kan for ham kjennes som om hele verden blir snudd på hodet.
Overgangen til ungdomsskolen er en periode hvor mange vennskap endrer seg. For en del ungdommer blir status, tilhørighet og det å passe inn viktigere enn det var på barneskolen. Noen begynner å orientere seg mot nye grupper, og dessverre kan enkelte bli stående igjen med følelsen av ikke å være «god nok».
Det du beskriver om materielle ting er også noe mange foreldre kjenner seg igjen i. Når ungdommer er usikre på seg selv, kan de lett la seg påvirke av ytre markører som klær, utstyr, penger eller hvem som har størst hus. For de fleste er dette heldigvis en fase, men det hjelper lite når man står midt i den.
Det viktigste du kan gjøre akkurat nå, er kanskje ikke å prøve å få ham inn i gjengen som holder ham ute, men å hjelpe ham med å bevare troen på seg selv. Han trenger å høre at problemet ikke er at han mangler noe eller ikke er «kul nok». Han trenger voksne som ser verdien hans når han selv begynner å tvile. Prøv å være en trygg samtalepartner uten å gå for raskt til løsninger. Lytt til hvordan han har det, anerkjenn følelsene hans og vis at du forstår at dette gjør vondt. Mange ungdommer sier at det som hjelper mest, er å føle seg forstått, ikke nødvendigvis å få problemet løst med en gang.
Samtidig kan det være verdt å se etter arenaer hvor han kan møte andre ungdommer med felles interesser, enten gjennom idrett, gaming, musikk, friluftsliv eller andre aktiviteter. Nye vennskap oppstår ofte når ungdommer får oppleve mestring og fellesskap rundt noe de liker. Snakk om at det helt sikkert finnes andre på ungdomsskolen som også kjenner på det samme som ham, og at det kan være lurt å se etter nye å bli kjent med.
Jeg tenker også at skolen kan være en viktig samarbeidspartner. Selv om ungdommer er blitt større og velger venner selv, har skolen fortsatt ansvar for elevenes trivsel og for at ingen blir stående utenfor fellesskapet. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med kontaktlærer, avdelingsleder eller sosiallærer og beskrive hvordan sønnen din opplever situasjonen. Målet er ikke å bestemme hvem som skal være venner, men å sikre at alle opplever tilhørighet og respekt. Skolen kan også legge til rette for at nye vennskap kan dannes. Jeg legger ved en link for videre lesing:
Jeg ønsker dere lykke til.
Mvh ped. psyk. rådgiver