SVAR
Takk for ditt spørsmål!
Du beskriver en vanskelig situasjon å være i både for barnet deres, og for dere som foreldre. Det forstår jeg. Det er krevende å stå i situasjoner med sterke følelser enten det er store eller små.
Noen generelle tips er å holde seg selv rolig som voksen og ikke bli sint. Ikke bruk mange ord når frustrasjonen er på topp. Hjelpe barnet til å sette ord på følelsene. Hjelpe barnet å finne andre måter å uttrykke seg på. I stedet for å sette ord på det barnet ikke skal gjøre i situasjoner, så fortell heller hva de kan gjøre istedenfor. Når barnet for eksempel skriker, kan man snakke med rolig stemme istedenfor å fortelle at det ikke skal skrike. Løfte frem positive ting barnet gjør, samtidig som en gir mindre oppmerksomhet til det negative, men sette klare grenser for slag og annen fysisk oppførsel. En kan lese mer her om hvordan en kan forholde seg når småbarn slår.
Utfra det du skriver høres det som om du allerede gjør mye riktig i hvordan du møter barnet ditt.
Det er ikke uvanlig at man som foreldre gir etter, og særlig i situasjoner med lite overskudd. Barn trenger at vi som foreldre tar ledelsen. Når vi voksne tar ledelsen, vil barn oppleve dette som trygt. En hverdag bestående av gode rutiner vil oppleves forutsigbart for barnet. Hen trenger å bli møtt med de samme forventningene hver gang. Når vi som voksne gir etter, kan det oppleves utrygt, og behovet for å teste grenser kan bli større. Å etablere gode rutiner i hverdagen kan være et godt grep i situasjonen dere er i nå. For at dette skal fungere, må du ha overskudd til å stå i situasjoner. En ide kan være å vente til far er hjemme, slik at dere er to som kan avlaste hverandre.
Noen ganger kan det være lurt å snakke med andre om det dere opplever som utfordrende. Helsesykepleier kan gi nyttige tips, og har informasjon om hvor det er mulig å få veiledning som foreldre.
Ønsker dere lykke til!
Hilsen Familieveileder, barneverntjenesten