Barn med angst for lukkede dører

Takk for spørsmålet ditt!

Det er ikke uvanlig at småbarn kan være redd for ting eller situasjoner. Det kan være insekter, lyden av støvsugeren eller det å være alene i et rom eller som du beskriver lukkede dører.

Små barn har ikke forutsetningene til å forstå og tolke verden. Den kan noen ganger oppleves som skremmende, og små barn trenger at omsorgspersonene skaper trygghet for dem ved å være nær og tilby omsorg. Selv om barnets reaksjoner fremstår uforståelige for oss voksne, bør vi følge dem i disse følelsene. De klarer ikke på egen hånd å håndtere eller gi mening til følelsene sine alene. 

En redsel for noe kan hos de minste være et uttrykk for en generell engstelse, og det vil være viktig å møte barnet med ekstra mye omsorg og kjærlighet i en periode fremover. Videre kan det være nyttig å tenke gjennom om det er ting i hverdagen som kan være med å redusere eventuelt stress rundt barnet. I tillegg vil en forutsigbarhet i hverdagen være med å skape trygghet.

Når det kommer til frykten for de lukkede dørene er det viktig at barnet blir møtt på frykten sin. Barnet trenger at de voksne godtar frykten selv om frykten ikke alltid er så lett å forstå. Selv om man skal respektere det barnet er redd for, er det viktig at man i tillegg viser barnet at det ikke er en grunn til å være redd. Å unngå det barnet er redd for kan være med å forsterke frykten. Barn trenger å erfare at det de er redd for, er helt ufarlig.

Å utforske det barnet er redd for, må gjøres i barnets tempo. Vær med og støtt barnet i denne utforskningen. Det er viktig at man ikke presser barnet da dette kan forsterke frykten. Å snakke med barnet og være nysgjerrig på frykten kan også være viktig. Det kan hende at barnet har en erfaring med seg, noe som har skjedd, som gjør at barnet nå er redd for lukkede dører. 

Dersom du opplever at frykten ikke avtar og at den begrenser barnet sin livsutfoldelse så kan du søke hjelp på helsestasjonen. Helsepsykepleier har mye kunnskap og kan gi deg råd og eventuelt henvise til annen hjelp.

Masse lykke til!

Hilsen Familieveileder, barneverntjenesten