Gutt på 4 som som lett reagerer med sinne.

Takk for ditt spørsmål. 

Å være tilstedeværende for gutten deres slik dere har prøvd når han har det vanskelig, er bra. Og utholdenhet i å sette slike rammer er vesentlig men krevende. At dere forsøker å hjelpe ham til å forstå er også bra, men dette bør avventes til den lille barnehjernen har sluttet å "koke". Skjer dette samtidig som barnet er urolig, kan det for barnet føles som å få kastet mer ved på et bål som brenner.

Det viktigste er å kommunisere eller imøtekomme den delen av hjernen som da fungerer og det er følelsene; følelseshjernen. Barnet trenger å bli vist omsorg av en voksen som ser at barnet har det vanskelig og kan kjenne på de vanskelige følelsene sammen med barnet, frem til barnet finner roen igjen.

Den voksne trenger å være rolig selv, for å kunne se hva som befinner seg bak barnets frustrasjoner og sinne. Og selv om man som voksen kanskje ikke føler seg rolig nok, blir det vår oppgave å regulere oss ned til å møte barnet emosjonelt. Mange voksne kan slite med å regulere følelsene sine, og dette kan bli ekstra tydelig når man er blir foreldre. Så disse utfordrende situasjonene kan være læringsrike for både foreldre og barn. 

Når barnet gjentagende ganger blir møtt av ro og forståelse, - får hjelp til å regulere sine følelser, samt hjelp til å finne gode måter å få dekket sine behov på, vil det etter hvert finne andre måter å kommunisere sin frustrasjon på. 

For ytterligere besvarelse kan tidligere svar gitt under Små barn (svar 34 og 50) også anbefales.