SVAR
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Takk for spørsmålet ditt. Det kan være en vanskelig overgang for noen barn å slutte med bleie. Samtidig kan det være en tålmodighetsprøve for foreldrene, kombinert med en bekymring for at noe er galt.
De flerste barn slutter i 3-4 års alder, men noen holder på lengre uten at det betyr at det er noe galt. Gutter kan ofte være litt senere enn jentene.
Dersom det har vært stress rundt tissingen, kan det være lurt i en periode å ikke ha fokus på at barnet skal tisse på do. I stedet kan det være bra å ha fokus på å ha det fint med barnet, leke og gi barnet positiv oppmerksomhet. Ved å redusere presset på barnet, og at samvær ikke skal handle om å mestre dogåing, vil barn få mindre stress og skamfølelse knyttet til dette.
Stress og skam kan gjøre det vanskeligere for barnet å slutte å tisse på seg.
Jeg anbefaler at dere i en periode ikke har for store forventinger, men aksepterer at barnet ikke er klar til å tisse på do. Prøv å unngå å vise at det er et problem at barnet tisser i bukse/bleie. Det kan være godt for både barnet og deg å akseptere at slik er det i en periode, til barnet er i en fase der det kan være ok å snakke om hvordan dere skal komme videre.
Når det er ro rundt dette, vil det gi større trygghet i prosessen mot å bli tørr. Problemet vil stort sett forsvinne av seg selv etter en tid.
Dersom dere ikke har hatt stress og mas rundt dette, er det bra å snakke med barnet om hvordan det skal få til å tisse på do. Det kan være ok å ha en doring slik at barnet opplever at det er trygt. Det kan også være bra å ha faste intervaller, feks hver tredje time, eller når dere ser at barnet har behov for å tisse. Det er viktig at det blir oppmuntret til å gå på do, og ikke mast på. Noen lager skjema ved siden av toalettet, med et kryss hver gang de sitter på do. Noen kan motiveres av å bli lest for. Kankje er første skritt å sette seg på do et stort fremskritt, uten at det skjer noe mer. Det er viktig å bevare roen, og det er viktig at barnet ikke opplever nederlag, dersom det ikke lykkes.
Dersom barnet ikke har noen fremskritt etter noen måneder, anbefaler jeg å kontakte fagpersoner, for å få gode råd om prosessen videre. Det kan også være viktig da, å få klarhet i om det kan være noe fysisk som ligger til grunn, for at barnet ikke vil tisse på do.
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Familieterapeut
Helsestasjonens familiesenter.