Når barnet ikke vil hjem fra barnehagen

Når barn løper bort og gjør henting i barnehagen til en vanskelig tid, kan man kjenne sterkt på følelsen av å bli avvist.

Avvisning kan være en av de vanskeligste følelsene å oppleve. Mange reagerer derfor med å avvise tilbake for å beskytte seg selv. Ovenfor våre barn kan dette bli ekstra sårt både på kort og lang sikt ettersom avvisning påvirker vår tilknytning til hverandre.

Tilknytningen vi har til våre barn utfordres ekstra mye ved avskjed og gjenforening. Av denne grunn er tiden vi foreldre tilbringer i barnehagen ekstra viktig.

Jeg vil i første rekke anbefale deg til å legge til rette for god tid i hentesituasjonen, spesielt i en overgangsfase når ting er utfordrende. Å ha god nok tid hjelper mye på eget stressnivå. Da er det lettere være kreativ, vi kan føle oss tryggere og vi har mulighet til å vise interesse for det barnet gjør.

Ved å vise interesse til det barnet har fokus på, bekrefter du barnet som en viktig person. Dette er godt for barnet og det styrker kontaktakten mellom dere.  

Det kan også hjelpe å tenke gjennom noen aktuelle setninger for situasjonen. Eksempelvis: «Jeg ser at du koser deg og jeg vil gjerne at du forteller meg mer om denne leken på veien hjem», «Jeg setter meg her og ser på, så du får tid til å avslutte», «Jeg ser at du trenger litt tid, så jeg er her borte ved de voksne for å høre mer om dagen din».

De ansatte i barnehagen vil kunne være gode hjelpere og viktige samarbeidspartnere for deg og ditt barn. Det kan være lurt å lage en plan sammen med personalet om rutiner på situasjonen. De ansatte er selv interessert i å få overganger fra hjem og barnehage til å gå best mulig, og de har ofte gode tips og råd for hva som kan passe ekstra godt for ditt barn. 

Lykke til!