Sjenert og forsiktig 4,5 åring

Takk for ditt spørsmål. Du forteller at datteren din på 4.5 år trenger lang oppvarmingstid i møte med barn som hun ikke kjenner så godt. Hun trekker seg unna og det låser seg for henne når dere forsøker å snakke om hvordan hun har det. Du spør om dette er noe dere bør sjekke mer opp i.

Noen barn er fra naturens side mer forsiktige av seg og trenger tid på å bli varme i trøya. Det kan altså være helt normalt, og for 4 og 5-åringer er dette veldig vanlig. Samtidig ser du at datteren din har det vanskelig når hun ikke klarer å gå inn i lek med barn, og det virker som du er litt bekymret for dette.

Jeg vil gi noen innspill til hvordan å møte datteren din i dette og si litt om hva det kan være lurt å tenke på for å styrke utviklingen hennes fremover.

Først av alt, så flott at dere har forsøkt å få henne i tale om det som er vanskelig. Det er ofte ikke så lett for barn å snakke om det som er skummelt. De forstår kanskje ikke selv hva de egentlig er redd for, og blir frustrerte. Det kan derfor være lurt å sette ord på hva du ser av reaksjoner og følelser hos henne, heller enn å skulle få datteren din til å si så mye om dette selv. Så du kan for eksempel si: «nå så jeg at du ble usikker, og det forstår jeg godt fordi… og det er helt ok å være redd og lei seg..» samtidig som du bruker nærhet, holde i hånden og stryke på ryggen etc. for å roe henne. Unngå å stille henne mange spørsmål, men sett ord på det du observerer og bruk god tid, vær der sammen med henne. Led henne eventuelt tilbake til leken når hun har roet seg ned og er klar.

Det er også fint at barnehagen ser at hun er i lek med flere andre barn, og hun kan få støtte der i overgangen til nye situasjoner. Hvis det er slik at datteren din er av den litt forsiktige typen, kan det tenkes at barnehagehverdagen krever ganske mye av henne. Kanskje er hun sliten og har «tomt sosialt batteri» på ettermiddagen. Vi kan undre oss litt sammen her, hva har hun behov for av sosial kontakt utenfor hjemmet på hverdager? Hva har hun lyst til? Barn er ulike her, noen vil være med jevnaldrende hele tiden og har glede av organiserte aktiviteter, og andre trenger mer ro. Samtidig er det fint å legge til rette for noe kontakt med andre barn innimellom og kanskje i helgene. Da vil jeg anbefale å gjøre akkurat som du allerede har gjort; invitere hjem barn som datteren din er ekstra trygg på med aktiviteter hun liker og mestrer, være i nærheten, være tålmodig og tilby støtte og oppmuntring. Som du sier, de lekte fint etter en viss «oppvarmingstid.» Det er lurt å ikke legge lista for høyt, men lage en tidsramme slik at dere avrunder leken mens de enda har det fint og stemningen er god.

Vær nysgjerrig og bevisst på når hun har behov for å være sosial, og når hun har behov for roligere dager og familietid. Lytt etter hva hun har lyst til og legg en plan for hvordan dere kan øve på å få det til. Ut i fra hva du skriver, tenker jeg ikke at dere trenger å sjekke mer opp i dette på nåværende tidspunkt. Det høres ut som at datteren din responderer fint på de grepene dere allerede har tatt, og at barnehagen også er observante på behovene hennes. Trolig vil det siste barnehageåret gi mye modning og utvikling. Lykke til!

Med vennlig hilsen

Psykologspesialist

Barne- og familiesenteret