Skamfølelse og dårlig selvbilde. Hvordan hjelpe 6 åringen?

Takk for ditt spørsmål. Så bra at du ber om hjelp og at du har oppmerksomhet mot skam og selvbilde, som ofte har en sentral rolle, 

Det kan være flere grunner til at datteren deres gjør det hun gjør. All atferd er uttrykk for tanker og følelser vi kjenner på, og noe vi har behov for å kommunisere.  

Dersom barnet er frustrert eller misfornøyd, og ikke tør eller greier å si hva det gjelder, kan det resultere i atferd og uttrykk som blir vanskelig å tolke og som vi kanskje ikke liker.  

Resultatet blir ofte at vi korrigerer, i beste mening. Vi vil jo hjelpe barnet til å mestre og å oppføre seg greit. 

Hva kan ligge bak sinne og tilbaketrekking. 

Barn som har vansker med å uttrykke seg, kan ofte kjenne på skam og sinne, og de kan føle seg avvist, når de ikke blir forstått. Dersom foreldrene sier; «Det er ikke noe å være sint for, lei for» osv, når barnet er lei seg, eller sint, vil barnet ikke føle seg forstått. De kan begynne å tvile på om egne følelser er riktige. -Om de kan stole på egne følelser.  Da kan de føle at de selv er feil.  Å føle seg feil kan gi skamfølelse. Barnet blir da opptatt av andres vurderinger, og vil vurdere seg selv ut fra hvordan de tenker andre vurderer det. «Dette burde jeg visst, eller dette burde jeg vært. Jeg er ikke god nok, ingen liker meg» osv.  Barnet kan få behov for å beskytte seg for ikke å vise mer av det som er skammelig. Det kan trekke seg tilbake og ikke ønske å vise den de er.  Når barnet gjennom egen vurdering og andres blikk, gang på gang opplever at de ikke er gode nok, øker skammen.  Det gir dårlig selvfølelse. Det er vanskelig å søke nødvendig støtte og trøst, når følelsene ikke anerkjennes. 

Hva ros kan føre til.  

I beste mening gir dere ros når hun mestrer. I noen tilfeller kan ros øke problemet. Det er fordi barnet kan føle seg vurdert når det får ros. Dersom barnet konstant vurderer seg selv på bakgrunn av at det opplever seg vurdert av andre, kan dette føre til at barnet blir enda mer opptatt av å finne feil hos seg selv.  Barnet kan føle et konstant press på å være flink og god, for å fortjene ros og anerkjennelse. Det blir slitsomt i lengden, alltid å være «flink pike». Å føle at du skulle vært annerledes, eller en annen, enn den du er. Dette kan være årsaken til at hun hyler;" Ikke se på meg. "

Hvordan hjelpe barnet. 

Det viktigste for barnet og oss alle, er at vi opplever oss elsket og gode nok slik vi er.  – At andre liker å være sammen med meg, akkurat slik jeg er. Det krever at den voksne er glad i, og viser at en er glad i barnet sitt, selv om barnet gjør ting vi ikke liker. -At den voksne er til stede for barnet, lytter og er interessert i det barnet forteller. At den voksne tar seg tid til å være nysgjerrig på det barnet forteller og hvordan barnet opplevde det, det forteller om. Dersom vi utforsker hva barnet tenker om det det forteller og gjør, vil barnet selv kunne reflektere rundt det som skjer. -Hva som er bra å gjøre og ikke så bra å gjøre. Slik kan vi hjelpe barnet til å finne gode strategier selv.   Vi formidler da at barnet er både interessant, kompetent og verdifullt. Dette bidrar til at barnet får tro på seg selv.

Når barnet gjør dumme ting er det viktig at vi tydeliggjør at “Du er grei/ok, men det du gjør der er ikke ok”. 

Barnet kan også skamme seg over at hun blir sint. Det er viktig at dere ser at sinne er uttrykk for at hun har det vanskelig. Slik at dere for eksempel kan møte henne med; “Nå ser jeg at det er dumt for deg. Det er ikke rart at du blir lei deg og skuffet når du hadde tenkt, ønsket osv..” Når vi normaliserer og forstår barnets følelsesuttrykk, vil barnet oppleve seg akseptert og inkludert.  

For å kjenne seg elsket er det viktig for barnet at det opplever at foreldrene kan glede seg sammen med barnet, å ha det kjekt sammen. Det forteller barnet at - ”Andre liker å være med meg”. Det øker barnets selvfølelse.  Framfor å rose barnet for det det gjør, kan det være mer anerkjennende for barnet, at det opplever at voksne liker å være sammen med det og at de kan glede seg over felles opplevelser. Framfor å rose er det å bli sett med et godt smil, et godt blikk, tommel opp osv, en bekreftelse på at du er viktig for oss og vi er glad i deg. 

Å hjelpe barnet til å endre troen på seg selv, kan ta noe tid. Det gjelder å ha tro på at det nytter, og først og fremst roe seg selv, puste med magen for å bli i stand til å se hvilke behov og følelser barnet bærer på. 

Håper at noe av dette kan være til hjelp for dere, selv om dere ikke kjenner dere igjen i alle beskrivelser. 

Lykke til!