Gutt 3 år med raserianfall

Dette hørtes både utfordrende og frustrerende ut, for deg som mor og for 3 åringen din. Det høres ut som du har forsøkt flere gode tilnærminger allerede uten at det har hatt ønsket effekt. Du skriver at du har forsøkt å bekrefte følelsene hans, holde deg rolig og trøste ham gjennom følelsene når han får sinneutbrudd. Dette bør du fortsette med, i tillegg til å sette ord på og beskrive det som skjer, både med han og med deg. Bruk veldig enkle setninger med få ord. 

Raserianfall hos en 3-åring er helt normalt og et tegn på sunn utvikling. I alderen 2–4 år får barn sterkere vilje, store følelser de ennå ikke klarer å regulere. De har ofte et begrenset språk for å uttrykke frustrasjon, samtidig som hjernen fortsatt er under utvikling når det gjelder impulskontroll. Raserianfall viser at barnet tester grenser, prøver å uttrykke behov og følelser, øver på selvstendighet og utvikler seg emosjonelt på en helt naturlig måte. Barn har ikke en medfødt evne til å roe regulere følelsene sine på egen hånd. De trenger å lære det ved hjelp av omsorgspersonene sine.

Dersom du velger å forlate rommet ved raserianfall, er det ekstra viktig at du sier noe om det til gutten din. Si hvorfor du går ut (for at han skal få roe seg ned) og at du kommer tilbake om kort tid. Ikke la han være lenge aleine, maksimalt et halvt minutt. Eventuelt kan du bare gå til et annet sted i rommet, slik at han får litt avstand og ro dersom du tenker det er det han trenger. Det vil da være tydeligere for gutten din at du tåler han, uansett hvilke følelser han har. 

Små barn har behov for mye positiv oppmerksomhet og tid sammen med foreldrene. Prøv å løfte frem positive ting gutten din gjør og la dette få mest fokus. Gi han mye positiv oppmerksomhet når han er rolig og bekreft at du liker å være sammen med han.

Når barn er sinte eller frustrerte er det viktig å vise at de får lov til å ha disse følelsene, og at vi tar i mot reaksjonene som kommer. Dersom han slår slik at han selv får vondt, kan du si "Det vil jeg ikke at du skal gjøre", og hjelpe han å finne andre måter å uttrykke seg på. Hold deg rolig og ikke bli sint selv, det kan forverre situasjonen. 

Er det mulig å tune inn på gutten din før han blir frustrert? Kan du lese situasjonen og se hva som skjer i forkant? Du skriver at det virker som at han vil ha noe eller at han har et behov, men at han ikke klarer å uttrykke det på en måte som du forstår. Dette kan være svært frustrerende for mange barn, spesielt dersom språkutviklingen er noe forsinket. Dersom dette er tilfelle hos din sønn finnes det en del hjelpemidler som for eksempel bildekort, som dere kan bruke sammen for at sønnen din lettere skal få uttrykke behovene sine.

Kan det være andre bakenforliggende faktorer som fører til at gutten din får disse sterke uttrykkene? Som at han er trøtt, sulten, overstimulert, eller lignende? Har det skjedd noe spesielt den siste tiden, som flytting, utskiftning i barnehagen, har han sluttet å sove på dagtid eller er det endringer i familiesituasjonen? Dersom gutten din går i barnehage, så kan det være en god plass å drøfte utfordringene du opplever og få veiledning fra pedagog. Barnehagen kjenner sannsynligvis gutten din godt, og uavhengig av om de opplever de samme utfordringene eller ei, så har de antageligvis bestemte måter de møter sønnen din på i disse situasjonene.

Jeg legger ved en artikkel som omhandler hva en kan gjøre når små barn utagerer fysisk (Denne er vinklet mot barn som utagerer mot andre, men er like aktuell ved raserianfall og det å skade seg selv). Du kan se om du finner noe du kjenner deg igjen i der som kan være nyttig. Ønsker deg lykke til!