SVAR
Hei
Det er veldig bra at dere er motiverte for å gjøre endringer i leggerutinene for deres datter.
Det dere beskriver er ikke uvanlig i denne alderen, 25% av alle barn mellom 0-5 år har søvnvansker og det viktigste er at dere voksne blir enige om en plan som dere begge klarer å følge over tid.
Alt i livet må læres også det å regulere seg selv i søvn. Evnen til å finne ro og sovne mer selvstendig utvikles gradvis. I denne alderen trenger barn fremdeles støtte fra foreldrene til å finne ro. Dere kan derfor gradvis støtte henne med å bli trygg på å sovne med mindre støtte fra dere.
Slik du beskriver, har dere faste gode rutiner på leggesituasjonen. Faste ritualer som å ta å pysj, pusse tenner og gjerne lese litt i en bok, eller synge. At situasjonen er forutsigbar skaper trygghet.
Anbefaler en gradvis reduksjon av støtten dere gir til henne. Da foreslår jeg at de første kveldene sitter du/dere ved siden av sengen hennes. Etter at dere har sagt god natt, gi så lite respons som mulig. Ikke prating leking,lyd eller mye lys. Fra uka etter, beveg dere etterhvert nærmere døra, deretter sitte utenfor døra. Hvis hun reiser seg opp og går ut av senga, følg henne rolig og bestemt tilbake i senga igjen. Målet er at barnet gradvis opplever at sengen er et trygt sted å sovne uten at du/dere må ligge/ sitte helt inntil.
Dere kan også se på rutinene på dagsoving. I denne alderen trenger mange barn mindre søvn på dagtid. Sover barnet for sent på ettermiddag, eller sover for lenge kan det forstyrre innsovingen på kveld.
Det er viktig som sagt tidligere, at dere foreldre blir enige om en endring som dere begge klarer å stå i. Slik det høres ut nå er det vanskelig å stå i situasjonen og dere kapitulerer. Dette gir forvirrende signaler til barnet, og dere blir utmattet av at ingen endring skjer. At du sovner tidlig på kvelden og da får problemer med å sove senere er nokså opplagt. Dette vil slite mye på deg.
Det er viktig for dere begge at dere venter til dere er klar for en endring og at dere da klarer å stå løpet ut. Heller vent noen uker til dere begge er klare og motiverte.
Så det viktigste er at barnet føler trygghet. Jo tydeligere og bestemte dere som foreldre er på at endringen er til det beste for henne, jo fortere vil hun godta g bli trygg. Det er foreldrene som er veilederne, som vet hva som er best for barnet. Tenker ikke at noen er vinnere eller tapere her. Det viktige er at barnet får den søvnen hun trenger og at hun trygghet og klare å regulere seg selv inn i søvnen.
Snakk gjerne med helsesykepleier på helsestasjonen om dette.
Lykke til
Helsesykepleier