Hyppig skriking hos 11 måneder gammel gutt

Takk for spørsmålet. Dette høres jammen slitsomt ut både for han og dere. Det kan virke som deres lille gutt har lav frustrasjonstoleranse, en sensitiv kropp og et stort behov for hjelp til regulering.

Først og fremst vil jeg si at det du beskriver er ikke et tegn på at gutten din er "sur", manipulerende eller at han skriker for å få viljen sin. En 11 måneder gammel baby har ikke evne til å bruke skriking strategisk. Skrikingen er hans kommunikasjon. Små barn har svært umoden evne til å regulere følelser og kroppslig ubehag. Ubehaget kan bygge seg raskt opp, og de kan ikke roe seg selv, vente, eller håndtere frustrasjon alene, det må de få hjelp til fra en voksen.

For barn som tidligere har hatt kolikk og smerter, kan nervesystemet være ekstra sensitivt, og som du tenker kan dette være en medvirkende årsak til at han reagerer raskere og kraftigere ubehag enn andre barn. Ubehaget er for han reelt, men det betyr ikke at dere skal "gi etter for alt". Dere bør altså møte han på følelsen, men ikke å gi etter for alt han vil.

Å si "shh" forsiktig til ham kan oppleves logisk for oss voksne, men for små barn kan dette oppleves som at følelsen blir stoppet og det kan derfor øke stresset i stedet for å roe det. Han trenger kanskje mer å oppleve hjelp til å tåle følelsen, heller enn å bli stilnet. Siden han er 11 måneder vil han ikke forstå forklaringer, men dere kan hjelpe han med å regulere seg ved at dere bruker deres egen kropp, stemme og nærhet. Det betyr at dere må være tett på han, snakke med lav stemme, holde, bære eller sitte på gulvet med han. Det kan hjelpe å tenke at du skal låne gutten din ro når han ikke har egen. Sett gjerne ord på det dere tror skjer og bruk et enkelt og rolig språk som, «ja det var nok vondt», «du ble sint fordi den forsvant» osv. Dette hjelper barnets hjerne å koble følelse og erfaring – og på sikt roe seg raskere.  

"Det man gir oppmerksomhet til har det en tendens til å bli mer av", er et psykologisk prinsipp som det av og til kan være nyttig å tenke over. Når gutten deres skriker så mye som du beskriver, blir det kanskje ofte at det er da han først og fremst får oppmerksomhet av dere, for det er vel knapt tid å reagere på annet? Så pass på å gi han oppmerksomhet og når han gir positive signaler, slik at det er dette som forsterkes.

Lek med han, bring gjerne inn nye typer lek, som boltrelek/fysisk tumlelek og enkel rolle-lek, da dette er svært betydningsfullt for å fremme hans utvikling både sosialt, emosjonelt og i forhold til selvregulering.

Ta kontakt med helsestasjon eller fagperson dersom skrikingen fortsetter å være intens og vedvarende, han sjelden lar seg roe eller dere kjenner dere på grensen til utmattelse.

Huske at dere ikke er alene og at dette ikke vil vare evig.

Lykke til!

Med vennlig hilsen ped. psyk. rådgiver