Barn og selvskading

Uten å vite noe om alder, type selvskading eller barnets øvrige fungering etc., vil svaret her være noe generelt med tanke på den utfordringen som dere opplever. 

Det sies at "all atferd er uttrykk for et behov". Selvskading kan forstås som en reaksjon på å håndtere vanskelige følelser. Det blir sagt at selvskading blir en måte å fokusere uhåndterbar smerte "innenfra", ut til noe mer konkret og håndterbar "ytre" smerte. Barn kan selvskade seg på ulike måter og med ulik alvorlighetsgrad (eks: rive ut hår, klype, rispe, kutte e.l.). Barn kan også teste ut selvskading etter å ha hørt om andre jevnaldrende som har gjort dette, uten at det nødvendigvis ligger dype emosjonelle utfordringer knyttet til hendelsen. 

Hvorvidt barnet selv viste sin selvskading, eller du som mor tilfeldig oppdaget dette, er også av betydning for hvordan du kan håndtere situasjonen. Dersom barnet viste deg dette, tilsier det en tillit til at du kan tåle det vanskelige og hjelpe barnet. Da har barnet selv tilrettelagt for at dere kan prate om barnets "indre" smerte og vanskelige følelser.

Dersom du derimot oppdaget selvskadingen ved en tilfeldighet, kan nok barnet vise mer motstand mot å ville prate om det. Det å prate med barnet, vise at du bryr deg og vil hjelpe, blir likevel viktig. Og når barnet er tydelig på at du ikke skal fortelle dette til noen andre, kan det være lurt å lytte til. Dog avhenger dette av barnets alder, modenhet, øvrige fungering og alvorlighetsgraden på selvskadingen. 

Når barn skader seg selv og ikke ønsker hjelp utenfra, kan det likevel være behov for at de voksne ønsker hjelp for egen del. Å oppdage selvskading hos egne barn er en stor påkjenning, og noen ganger kan man bli overveldet av egne vanskelige følelser. Da kan man som forelder få vansker med å møte barnet på en god og hensiktsmessig måte. Dersom du kjenner på dette, vil hjelp for egen håndtering kunne være til nytte.

I utgangspunktet vil åpenhet med barnet ditt være anbefalt, også når det gjelder eget behov for hjelp. Da har man mulighet til å vise sårbarhet samtidig som du også viser styrke ved gripe fatt i dine egne vanskelige følelser. Man må derimot alltid overveie i hvilken grad åpenhet også kan risikere å bli ekstra belastende for barnet.

Du kan lese mer om temaet her og eventuelt selv ta kontakt med kommunens Barne- og familiesenter for å få råd og veiledning.  

Jeg ønsker dere lykke til!