SVAR
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Det dere beskriver høres ut som en vanskelig situasjon for alle, og jeg kan tenke meg at det ligger en følelse av fortvilelse og oppgitthet hos både dere og hen.
Mange ungdommer søker mer utover til venner enn innover i familien. Det er en naturlig utvikling, men samtidig er det viktig å snakke med hen om hvordan hen har det og hva som skjer i livet. Det høres ut som dere gjør mye riktig og møter hen på en god og omsorgsfull måte ved å anerkjenne følelsene og vise at dere er glad i hen. Men jeg forstår usikkerheten deres når dere opplever at hen møter dere med en kald skulder.
Dere kan prøve å vise interesse for det hen forteller. Dere kan spørre på en respektfull måte hvordan hen har det. Prøv å få tak i hva som er viktig for hen. Unngå formaninger og krav. Gjør noe hyggelig sammen, så vil det kanskje bli muligheter for å snakke om viktige ting innimellom. Respekter at hen ikke ønsker å dele alt. Kanskje hen selv har noen tanker om hvordan følge opp skole/lekser, rydding av rom, etc. Spør om hen ønsker råd, før dere gir råd.
Dere sier hen ikke liker regler og struktur. Det er ikke uvanlig hos tenåringer. Det er ingen motsetning å ta ungdom på alvor og lytte til dem, og være tydelige voksne som bryr seg og setter rammer for å passe på og beskytte. Det er viktig å tenke på måten man er tydelig på. Gi tydelige begrunnelse for de avgjørelsene dere tar. God kommunikasjon er avgjørende for å få dette til.
Dere er fortsatt svært viktige for tenåringen deres, men rollen er en annen enn den var før.
Familieterapeut
Familievernkontoret