Ungdom som unngår sosiale situasjoner

Du beskriver en gutt som det siste året har vist endringer i forbindelse med aktiviteter og situasjoner som krever sosial samhandling med andre. Endringer i ungdomstiden er vanlige, men bør tas på alvor. Ungdom gjennomgår store endringer i selvstendighet, identitet og følelsesliv, og protester, unnvikelse og sterke følelser kan være en del av dette. Slike reaksjoner kan også være uttrykk for at de øver på selvstendighet og håndtering av nye krav. Men når unngåelsen blir så sterk at han ikke klarer å delta i vanlige aktiviteter han tidligere mestret, kan det være et tegn på økt sosial utrygghet eller engstelse. Sosiale relasjoner er svært viktige for barn og unges psykiske helse og utvikling, og dersom gutten din opplever vansker i møte med jevnaldrende kan dette påvirke hans trivsel og fungering i hverdagen.

Ettersom det er noe som har oppstått det siste året, kan det være lurt å ta kontakt med skolen/guttens lærer for å sammen prøve å nøste opp i om også skolen har lagt merke til de samme endringene. Jeg ville også ha prøvd å sette ord på det du ser, og det du skriver her sammen med gutten din. Du ser at noe har endret seg, og du kan prøve å forsiktig undre deg over hva som kan gjøre at man plutselig er redd for ting man ikke før har fryktet. Kan det være noe konkret som har oppstått som gjør at denne frykten har eskalert? Ungdom kan mangle språk for det de føler og du kan hjelpe ham med å si ting som "Jeg lurer på om dette kanskje kjennes vanskelig for deg?" "Vi kan finne måter å gjøre dette lettere på, ett steg om gangen". I stedet for å si "Hvorfor vil du ikke?", kan du prøve "Hva er det verste som kan skje om du drar?" eller "Hva kunne gjort dette litte mindre ubehagelig?". 

Dersom det handler om vanskelige følelser i sosial samhandling med andre, er det viktig at man hjelpe barnet til å likevel prøve de tingene som de synes er skummelt eller ubehagelig, men gradvis. Frykt for i utgangspunktet ufarlige situasjoner kan lett forsterkes dersom man lar frykten få overta og man unngår disse situasjonene. Det er bra å "pushe" litt forsiktig som foreldre samtidig som dere hjelper ham på veien. 

Det kan være lurt å søke hjelp dersom atferden hans begrenser hverdagen, dersom han unngår flere og flere situasjoner, blir stresset, sint eller får kroppslige reaksjoner som varer over tid. Han trenger ikke å akseptere at noe er galt for at dere skal søke hjelp. Dere kan i så fall vurdere å ta kontakt med familieveiledning, helsesykepleier på skolen eller fastlegen.

Legger ved noen linker fra foreldrehverdag:

Slik snakkar du med tenåringen | Bufdir

Ungdom og psykiske vansker | Bufdir

Boken "Outlaster" av Nina Borge kan også være en fin bok å lese sammen med gutten deres, eller for han å lese alene. 

Ønsker dere lykke til!

Mvh pedagogisk psykologisk rådgiver